A tribute to Lula

Helt utrolig hva denne hobbyen bringer med seg.. Februar-08 ble jeg med på stafetten på scrapping.no. Lite ante jeg om at jeg i løpet av den perioden skulle få en venn for livet. Komisk nok var mitt førsteintrykk av denne "Lula" ikke så veldig bra *lol*. Jeg trodde rett og slett at hu var ei slitsom nybegynner som spurte og grov om alt mulig...hihi. Så feil kan man altså ta. Vi begynte å prate på msn under konkurransen og jaggu et halvt år senere så sitter vi fortsatt her.
Vi traff hverandre under messa i vår og det var som vi hadde kjent hverandre hele livet. Ann-Christin har blitt en veldig kjær venninne som begynner å kjenne meg nesten like godt som meg selv *lol*. Vi kan snakke med hverandre om alt og hver eneste morgen blinker dataen min (fordi hu er opp maange timer tidligere enn meg) og jeg er like glad hver gang.
Tusen takk for ditt vennskap og for at du alltid er her når jeg nudger ;-)
Glad i deg.

Og dermed var grunnlaget lagt for en LO om deg, min venn ;-)